NOR PR i Bergen (norpr.no) inviterte meg denne uken for å snakke om min nylige tur til Tsjernobyl. Jeg fortalte først kort om selve Tsjernobyl katastrofen, historiens verste kjernekraftulykke. Men mest av alt var reisen for meg en måte å reise 30 år frem i tid, etter at mennesket ble borte. Hva skjer når mennesket forsvinner? Vil våre byer, kulturer og vår infrastruktur stå som momenter til evig tid? Åpenbart ikke. Det som overrasket meg mest var hvor raskt ethvert spor av sivilisasjon svinner hen, slipt ned av vann, vind og kreftene i naturen.
Tid er et menneskeskapt begrep som naturen ikke forholder seg til og som den har uendelig av
Vi lever i en tid der planetens fremtid er usikker. Jorden er sårbar sier vi. Sannheten er vel mere, at det er vi mennesker som er sårbare.
This week NOR PR in Bergen (norpr.no) invited talk about my recent trip to Chernobyl, Ukraine. During the presentation I gave an introduction to the Chernobyl disaster, the worst nuclear disaster in the history. But most of all I wanted to investigate the Force of Nature. What happens after humans disappear? Are our cities, culture and infrastructure monuments that will stand forever? Clearly not. What surprised me the most was how quickly any sign of civilisation fades away, simply grinded down by water, wind and the forces of nature.
Time is a man-made concept that nature does not relate to and has in infinite amounts
We live in a time where the future of the planet is under threat. Earth is vulnerable, is what we tell each other. Perhaps the truth is more, that it is us humans that are vulnerable.